Evaluering av Microsoft Lync Web

Microsoft Lync Web er et digitalt verktøy som fungerer som møterom på internett. For eksempel for lærerer som har forelesninger via internett, firmaer store og små som har møter over landegrenser, osv. Du kan også bruke det som et samarbeidsverktøy når du jobber sammen med noen på en skoleoppgave eller lignende.

Heuristic 1: Provide the means for intentional and appropriate verbal

communication.

Microsoft Lync Web har støtte for kamera, høyttalere og mikrofoner som gir deg muligheten til å ha møter verbalt og visuelt. I tillegg har du en chatfunksjon som gir deg muligheten til å kommunisere om du ikke har et headset/høyttaler.

Heuristic 2: Provide the means for intentional and appropriate gestural communication.

Du kan dele skjermen din med de andre i rommet slik at de ser hva du driver med. Og siden Microsoft Lync Web støtter muligheten for kamera kan du vise deg hvor enn du er så lenge du har et kamera.

Heuristic 3: Provide consequential communication of an individual’s

embodiment.

I tavle-modus kan man se hvor/hva de driver og jobber med om de legger inn bilder, skriver eller tegner.

Heuristic 4: Provide consequential communication of shared artifacts (i.e. artifact feedthrough).

Når du skriver får du en boks rundt der du skriver, hvor det viser at det er i det kvadratet du kan gjøre noe i. Når du holder musepekeren over boksen kommer navnet til den personen som opprettet den fram og personen som sist endret innholdet i boksen.

Heuristic 5: Provide Protection.

Microsoft Lync Web beskytter arbeidet dårlig. Lagre funksjonen fungerer slik at du får tavlen som et screenshot av alt arbeidet som er gjort og du må lagre det som et bilde på den maskinen du sitter på. Det finnes ingen form for felles lagring slik du har i Google Docs for eksempel. I tillegg forsvinner alt av arbeid når reservasjonen av rommet går ut, eventuelt når den som opprettet rommet går ut av rommet/faller ut/avlutter.

Heuristic 6: Management of tightly and loosely-coupled collaboration.

Det kan bli litt uoversiktlig når du jobber med flere personer samtidig siden du ikke kan sette opp flere tavler i rommet du har opprettet som tilsier at du bør ha flere rom reservert samtidig.

Heuristic 7: Allow people to coordinate their actions.

Du har en laserpeker når du holder inn venstre musetast der navnet ditt også kommer opp. Utenom det er det vanskelig å finne ut hvor resten av gruppa arbeider.

Heuristic 8: Facilitate finding collaborators and establishing contact.

Du trenger minimum en datamaskin og en plugin for å komme deg inn på programmet. Utenom det trenger du ikke noe mer. Skal møte foregå verbalt må du ha et headset eller mikrofon/høytaler. Og naturlig nok et kamera hvis du skal ha møte visuelt i tillegg.

Pervasive Gaming

How can we use pervasive gaming to teach?

A pervasive game is a game that takes place in the physical world, concurrently with the normal activities of players’ everyday lives.

To begin with, pervasive gaming is not a very good definition of complex and deep activity. Pervasive gaming is very easy to confuse with location based games when you are unfamiliar with definition for them both. And even then it is confusing to comprehend the difference. Pervasive games take part in physical world concurrently with the normal everyday activities of the players.

While location based games is something similar to paintball or soft gun play, both can contain roleplay but are not really pervasive as the game when players leave location. Pervasive game does not stop just because a player leave a location or goes out to eat dinner with family. But most pervasive games take in account that sometimes people wish to opt out.

An example of a pervasive game that happened in Norway is related to Jo Nesbøs book. This was, as mentioned above, a game for the Norwegians to participate in. Using the newspapers and the web for promoting the book, several thousands of people participated and immersed themselves in the game.

Another example is the movie  “Rottenetter” where they used a game to promote the movie. The game also had a prize pool of 250 000; NOK for the winner. The game had a huge impact and there was over 16 000 people that played the game. The movie title “Rottenetter” was the second most used word for Norwegian twitter users in 27. August. 2009.

Different types of Pervasive Games:

A game that depends primarily on pervasive

technology and standardized input devices.

• A game with a persistent presence in the real world

thus available to the player at any time.

• An existing game that is augmented by computers,

resulting in a mixture of real and virtual worlds.

• Affective Gaming: Game using human emotions

direct input.

• Supplementary Board: Traditional tabletop

games with fancy effects provided by advanced calculation techniques.

• Location Aware Games: Mobile games where

Players will have to physically move.

• Augmented Reality Games: Variety of Virtual Reality that

blends the virtual image of the players view.

So how can you use pervasive games to teach/learn?

Pervasive Games could be a new way of teaching/learning with it’s ability to include everyone by having fun while learning. If you compared this way of learning to the old way of academic reading and writing you should be able to compel a bigger audience.

“Learn by doing” is a popular saying that can be applied in many situations. For example, in Norway there is a museum called Stiklestad that have employees dressed up as vikings/people from the viking era and give visitors a tour of the place. Stiklestad museum has an outdoor museum as well as an indoor one. Outside, they have different activities to do for both kids and adults. It is a popular place for a field trip, so kids from around the area all get to experience the viking era. They are given a tour around the place while the guide tells them different happenings and facts about vikings and their accomplishments. But before going on the tour, the kids get to dress up as vikings, and they are also given viking names. This will immerse the kids and making the touring a game for them, filled with fun and anticipation. They get to learn about the history of Norway, and also have fun riding horses and playing vikings/make-believe.

Building upon this, you can make an even more interesting experience. For instance, employees and/or volunteers can make up a situation/problem that the kids have to figure out. Situations such as some kids will be given secret instructions and must not tell anyone about them. These instructions can be things for the kid to do at a certain time during the tour that will help the immersion in the experience.

Example: During a kidnapping event one of the kids can act as if he/she is part of the kidnapping team and have been working with them all along.

While other kids can be given counter instructions on how to act when the kidnapping happens. Neither of participants is aware of their active roles, but there is no real danger since participants are aware of situation being unreal and everything is happening in controlled environment.

Conclusion

Use of pervasive gaming can immerse the “player”, making the learning a fun and exciting experience. It is a perfect tool to use in education, seeing as most of schooling can be tedious and boring, which in return gives a negative feeling towards school and education.

Pervasive Gaming can keep you distracted while learning, by making a fun and educational game.

Source: http://thelastweblog.com/20111222/whats-the-best-definition-of-pervasive-gaming/

All articles in folder week 41 on Fronter

• Artikkel 01
• Artikkel 02
• Artikkel 03
• Artikkel 04
• Artikkel 05
• Artikkel 06

CVE og kommunikasjon i spill uten å benytte chat og voice

Introduksjon:

Online spill

Online samarbeid:

• Tar i bruk Team Fortress 2 og Dota 2 som eksempel
• Kommunikasjon
• Voice commands

• Eks: Voice command for hjelp, medic TF2

“Voice commands are pre-defined calls used to organize a team or call for help”

• http://wiki.teamfortress.com/wiki/Voice_commands

Generelt om CVE:

Collaborative Virtual Environments er plattformer for folk å bruke i samarbeid, digitalt. Som regel er det avatarer involvert. F.eks. er Second Life(en virtuell verden) som var en hit da det kom ut. Her kan folk samles og diskutere arbeid eller prosjekt o.l. gjennom bruk av avatarer, voice og en representasjon av prosjekt.

• En liten “introduksjonsvideo” til Second Life: http://www.youtube.com/watch?v=wPu4SVDfw6g

Beskrivelse av temaet

Spill er noe som er blitt utrolig populært med tiden. Og som popularitet betyr, er det flere og flere som spiller spill i dag, online og alene. En ting vi vil se litt nærmere på er hvordan man kan kommunisere i spill uten å benytte seg av chat. Denne typen kommunikasjon er utbredt i online FPS spill som (Team Fortress 2 og Counter-Strike) og MOBA sjangeren(League of Legends, Dota).

Hovedtekst

I denne teksten har vi bestemt oss for å ta utgangspunkt i online spill ved navn “Team Fortress 2”(TF2) og Dota 2. Med disse spillene vil vi se på hvordan man kan organisere, kommunisere og deligere oppgaver og strategier med å bruke “voice commands” som kommer med spillene.

I TF2 er det ganske grunnleggende kommandoer som for eksempel “help”, “move up”, “attack”, “go go go” osv. Det er korte, direkte kommandoer som kan bli brukt suksessfullt i rette situasjoner. Disse kommandoene kan bli sett i chatten som er integrert i spillet, men du kan bare høre de hvis du er i nærheten av den personen som gir den. På denne måten kan du planlegge og utføre strategiske planer, men det er ingen andre enn den som gir kommandoer som vet hva planen er. Derfor kan det være vanskelig å bruke denne type kommunikasjon i online spill. Et annet eksempel er Dota 2 der du har et chat wheel som du kan bruke for å kommunisere med dine lagkamerater. I likhet med TF2 er det vanskelig å forstå utenom den som bruker kommandoen om hva du vil frem til. Men noen kommandoer fungerer veldig bra i starten av spillet som feks; Missing. I Dota kan du også kommunisere via “pinging” der du bruker ALT + venstreklikk slik at du får en puls rundt der du klikker som også du kan se på minikartet.

Spillere er nødt til å benytte seg av observasjonsevnen og erfaring for å kunne nå optimalt samarbeidsnivå. For å nå topp prestasjon bør spillere maksimere sin egen situasjonsbevissthet og følge med på hva medspillere og motstandere gjør, hvor de beveger seg og hvilke signaler de gir fra seg. Basert på disse observasjoner kan man forutsi hva det potensielle målet til personen kan være, og hvis du observerer lagkameratene dine og samtidig ser på hvor høyt de ligger på resultattavlen kan du velge hvem du skal følge og hjelpe i en kamp. Hvis du har trukket riktig konklusjon, kan dine handlinger ha store fordeler for laget. På en annen side, hvis du har trukket feil konklusjon vil du ende opp med å dø og starte på nytt uten å ha bidratt med noe til laget. Som konsekvens av at du og flere andre feiler i deres observasjon og trekker feil konklusjoner, utfører dere uoptimale handlinger og øker sjansen for at laget vil tape. Prinsippene er de samme som i ekte sport som for eksempel fotball, hvor det er viktig å holde øye med ballen men også med hva dine medspillere og motstandere gjør, og ta raske avgjørelser.

Konklusjon

Collaborative Virtual Environments er lett å finne, noen av dem tillater deg å samarbeide med andre om problemer du har i virkelig verden som Second Life. Mens andre miljøer er bygget spesielt for at spillere skal kunne samarbeide om å nå spillets mål, sånn som Dota 2 og Team Fortress 2.

Det som er felles for dem alle er at samarbeidet mellom brukere skjer gjennom den digitale representasjon av brukeren, dens avatar. Alle avatarer må forholde seg til regler og kommunikasjonsmidler i det virtuelle miljøet, men kan gjerne lage egne regler i tillegg og bruke verktøy utenfor miljøet om det er nødvendig.

Kildehenvisning:

Vi har brukt og reflektert våre egne erfaringer fra Dota 2 og Team Fortress 2.

http://blog.dota2.com/

http://www.teamfortress.com/

Ginger Lama first strike!

"Whether one is rich or poor, educated or illiterate, religious or nonbelieving, man or woman, black, white, or brown, we are all the same. Physically, emotionally, and mentally, we are all equal. We all share basic needs for food, shelter, safety, and love. We all aspire to happiness and we all shun suffering. Each of us has hopes, worries, fears, and dreams. Each of us wants the best for our family and loved ones. We all experience pain when we suffer loss and joy when we achieve what we seek. On this fundamental level, religion, ethnicity, culture, and language make no difference.” ~ Dalai Lama

Welcome to our blog dear reader and welcome to your own liberation.

For the Concept Artist

https://www.youtube.com/channel/UC5dyu9y0EV0cSvGtbBtHw_w

Sycra gives tips and shows tricks on how to succeed as a concept artist.

Llamas

Because llamas are awesome.